|
Min natt hos Maud
Eric Rohmer er det nærmeste man kommer en impresjonist på film, en som griper tak i hverdagslige situasjoner og stemninger og omformer dem til magiske, skimrende øyeblikk. Årsakene til dette ligger slett ikke i en teknisk briljering, men i manuskriptets håndtering av spenningsoppbygning og forløsning i den på samme tid kompliserte og enkle kjærlighetshistorien han spiller opp.
Jean Louis er en troende katolikk som stadig er blitt mer interessert i tilfeldigheter og sannsynligheter. Han har nylig ankommet en mellomstor fransk by i en ny jobb, og støter tilfeldigvis på en gammel venn han ikke har sett på 14 år, i en café ingen av dem tidligere har besøkt. Hans gamle venn inviterer til felles middag hos hans venninne Maud. Når middagen er slutt insisterer Maud på at Jean Louis skal overnatte, da hun er redd for at han skal lide samme skjebne som sin tidligere elsker som døde på vei hjem på de isete veiene. Etter litt overtalelse bestemmer han seg for å bli.
Som i et gresk drama spinner Rohmer lunefulle tråder mellom de impliserte. Er de bare brikker i et allerede forutbestemt spill, eller har de muligheter til å bestemme sin egen skjebne? Den seriøse tonen til tross, humoren er hele tiden til stede. Rohmer gir oss på subtilt vis en humoristisk fornemmelse av hvordan tilværelsen leker gjemsel med oss - så får vi bare fortsette så godt vi kan med å forsøke å finne ut av våre akk så uforutsigbare liv.
Yngve Sæther/CiO/red.
| 
