Leder Cinemateket USF februar-mars 2010

LEDER

Da var det første decenniet av det nye milleniumet unnagjort. Fortsatt knotes det litt med å bytte ut ”-09” med "-10" ved skrivning av datoer for hånd, men det kommer seg. Innen du leser disse linjene har jeg vel klart det. At du leser dette betyr dessuten at et nytt program for Cinemateket i Bergen er i gang, og hvilket program det har blitt! Om det kanskje ikke kvalifiserer for den slitte frasen "noe for enhver smak", er det i hvert fall blitt et program stappet med fascinerende, unike, storslagne, klassiske, provoserende, alternative, morsomme, ettertenksomme, rørende og/eller geniale filmer. Det er bare å rydde plass – det vil bli mange turer ned på USF for den filmglade bergenser de neste to månedene!

Vi begynner programmet med en hommage til den nylig avdøde Eric Rohmer, som sovnet inn etter et kort sykeleie 11. januar i år, 89 år gammel. Eric Rohmer hadde en helt spesiell plass i fransk film, og han hadde et stort og trofast publikum i intellektuelle miljøer over hele verden. Få regissører har skildret unge mennesker og deres dilemmaer på en så levende, troverdig og lite melodramatisk måte som Rohmer, og med hans bortgang er enda en av filmens viktige pionerer borte. Filmene hans er her imidlertid fortsatt, så benytt muligheten til å se dem på stort lerrett de første ukene i februar.

Temaserie nummer to er et lite knippe ny film fra Russland, kuratert av filmfestivalen i Tromsø (TIFF) som ofte har satt fokus på dette filmlandet. Russland er – og har alltid vært – en stor og viktig filmnasjon, men få av landets produksjoner finner veien til norske kinolerrett. Det gjør TIFF og de norske cinematekene noe med nå.

I mars presenterer vi i samarbeid med filmfestivalen i Rotterdam og de andre norske cinematekene en serie med den japanske filmregissøren Kiju Yoshida. Han er en legende i japansk etterkrigsfilm, og en av Japans mest kunstnerisk ambisiøse, politisk bastante og innflytelsesrike filmskapere. Filmene hans eksisterer i skrivende stund ikke på andre visningsformater med engelske (eller norske) tekster, så denne presentasjonen blir en unik sjanse til å bli kjent med denne sterkt undervurderte japanske filmskaperen.

I uken før påske smetter vi inn en liten presentasjon av Carol Reed, en av britisk films mest respekterte regissører. Til tross en for ujevn karriere viste han seg som en solid filmhåndverker med en utsøkt sans for atmosfære og miljø – men dessverre litt for sjeldent demonstrerte han sitt talent for effektiv fortellekunst. De fire filmene vi presenterer hører imidlertid til hans beste, og fortjener definitivt en presentasjon på det brede lerretet!

I tillegg fortsetter vi med å reservere en bolk til en av stumfilmens store klassikere. Denne gangen er det Friedrich Wilhelm Murnaus udødelige klassiker Den siste mann fra 1924 som står på programmet. I samtiden ble filmen regnet som historiens beste film, intet mindre. Det finnes en del filmer som i samtiden blir regnet som mesterverk, men som tidens tann gnager hardt på, slik at de en del år etter ikke har samme tyngde. Det er ikke tilfellet med Den siste mann. Den tilhører filmens absolutte kanon, og i dag er det vanskelig å fatte betydningen den har hatt for utviklingen av filmspråket med sin dristige bruk av mellomtekster. Jørgen Larsson akkompagnerer som vanlig til mesterverket på piano.

Glem da ikke ytterligere et par utgaver av Filmskapere på vei, to nye norske filmer presentert med engelske undertekster – norges første nazi-zombie-splatter Død snø og bergensfilmen Vegas – og intet mindre enn åtte filmer presentert digitalt - og du har en håndfull å ta deg til fremover.

Det er deilig å elske film i Bergen!

Vi eimes i kinomørkret!

Ole Petter Bakken
Daglig leder