|
Dick Stegewerns har kuratert en lengre serie med filmer distribuert og produsert av det legendariske og betydningsfulle japanske filmstudioet ATG (Art Theatre Guild of Japan) for Cinemateket i Oslo. Fire av disse filmene – og Dick selv – finner turen til Bergen i begynnelsen av februar. Dette er en eksklusiv sjanse til å få sett filmer som er vanskelig tilgjengelig.
På et tidspunkt da den japanske filmindustrien opplevde alvorlige tilbakeslag, ble ATG et alternativ til de etablerte filmkulturelle mekanismene. Som et møtepunkt for et nettverk av heterogene kunstneriske stemmer, begynte ATG med magnetisk styrke å trekke sammen talenter som var uønsket av studioene, men også folk som jobbet med dokumentarfilm og eksperimentell film og tv – og gjorde det mulig for dem å gå amok med sine ekspressive behov. Resultatet var en konsentrert periode der den uavhengige filmen gjennomgikk en vibrerende utvikling, fra slutten av 1960-tallet til midten av 1980-årene.
Inspirert av de alternative europeiske arthaus-sirklene, ble ATG opprettet i 1961, for å bøte på mangelen av visninger av utenlandsk kunstfilm. ATG begynte som et distribusjons- og visningsselskap og programmerte en rekke utenlandske og lokale titler som sjelden eller aldri før hadde blitt vist i Japan. I 1967 begynte ATG å sørge for økonomisk støtte til lokale uavhengige filmskaperne, ved å co-produsere prosjektene deres med en garanti om total kunstnerisk frihet. Med Shohei Imamuras A Man Vanishes i 1967 som den første produksjonen, ble ATG drivkraften bak et kreativt utbrudd som representerer det mest innovative og vågale arbeidet til en hel generasjon japanske filmskapere.
Til å begynne med ble ATG den trygge havnen for bølgeregissører som Nagisa O¯shima, Kiju¯ Yoshida og Masahiro Shinoda, som ikke lenger kunne lage sine kunstneriske og/eller politiske filmer innenfor studiosystemet. Men etter hvert ble ATG også brennpunktet i japansk kunst- og auteurfilm. På den ene siden fungerte det som det kunstneriske utløpet for etablerte studioregissører, slik at de kunne lage den ene filmen – om enn ekstremt lavbudsjett – som de alltid hadde hatt lyst til å lage, men som ikke lot seg gjøre innenfor de kommersielle studioene. På den andre siden oppfordret ATG aktivt andre fremragende talenter innen media og kunst, slik som innen dokumentar- og eksperimentell film, teater, litteratur og poesi, til å bli involvert i (spille-)filmkunsten. Denne konsentrasjonen, kollisjonen og kryss-gjødslingen, kombinert med både begrensningene og friheten i lavbudsjettfilm, resulterte i en eksplosjon av energi i en filmindustri der uavhengig filmskaping hadde vært fullstendig fraværende siden 1930-tallet på grunn av studiomonopolet i filmdistribusjonen. Filmene som ble produsert og/eller distribuert er lett definerbare som den mest interessante og livskraftige delen av japansk filmproduksjon i denne perioden, og ble høyt verdsatt både i Japan og ved utenlandske filmfestivaler.
Da krisen i den japanske filmindustrien på 1970-tallet spredde seg, og de store studioene innførte ansettelsesstopp og begynte å si opp folk, fikk ATG en ny viktig funksjon. Det ble ett av i alt to steder – der mykpornoindustrien var det andre – hvor unge filmtalenter kunne lære seg filmfaget. Fra midten av 1970-årene ser vi at en ny generasjon i ATG, med en bakgrunn fra universitetsfilmklubber, tv, reklame, dokumentarfilm eller mykporno, (spille-)filmdebuterer.
På denne måten fungerte ATG som japansk films reddende engel, både når det gjaldt kvalitet og utdanning, i tiårene med krise, og er den essensielle linken mellom gullalderen på 1950-tallet og revitaliseringen som kom på tidlig 1990-tall på grunn av behovet for ny "software" i de nye medieformatene video, dvd og satellitt-tv. Mange av dagens store navn i japansk film begynte sin karriere i ATG. Og det er åpenbart at bølgen av japansk film som sveipet over filmfestivaler på 1990-tallet var tungt påvirket av stilen og tematikken i de senere ATG-filmene.
Dessverre er de fleste ATG-filmene så godt som ukjent utenfor Japans grenser. Få finnes i tekstede versjoner og på grunn av deres opprinnelig begrensede distribusjon i Japan er de fleste av filmene kun tilgjengelig på 16mm. Selv om denne retrospektive serien er alt annet enn komplett, gir den Cinematekets publikum for første gang muligheten til å se noen av ATG-verkene, som har en så avgjørende rolle i den japanske filmhistorien.
Dick Stegewerns
|