Leder Cinemateket i Bergen desember-januar 2011-2012

LIVET ER EN BYGGEPLASS

Cinememateket USF står foran et utfordrende år. Vi – eller rettere sagt USF Verftet – skal gjennom store forandringer. Nåværende Røkeriet USF skal nemllig rives og bygges om for å utvides til en ny stor konsertscene, Arena USF. Dette medfører omfattende byggearbeider i huset, og som en plomme i egget ligger Cinemateket USF; man skal legge nytt flytende gulv på Scene USF (altså i taket vårt), man skal bygge nye toaletter mellom oss og Visningsrommet USF (noe som medfører at Borggården må graves opp for å legge ned kloakkrør), man skal rive trapperommet utenfor bakdøren vår, og man skal rive absolutt alt innvendig mellom salen og fjellveggen mot festningen – deriblant hele etasjen under kontorene våre. Og siden what goes down, must come up, skal man altså bygge alt opp igjen etterpå. Vi skal med andre ord vise film på en byggeplass de neste 16 månedene.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det vil komme en del forbedringer i løpet av denne perioden. Det nevnte flytende gulvet på Scene USF vil dempe støy derfra betraktelig. Vi vil ikke lenger høre dunking i taket når danserne der oppe hopper som verst. Vi vil få ny dør med lydklasse både ut mot Borggården og bak i salen ut mot trapperommet slik at vi ikke har akkompagnement av støyende tango-musikk til alle torsdagsvisningene – sistnevnte vil også bli utstyrt med en lyssluse – og vi vil få satt opp en skikkelig billettluke ute i den nye Borggården. Dessuten satser vi på å få skiftet ut både seter og bygget en baffel-vegg bak lerretet i løpet av året. Dermed vil også Cinemateket USF fremstå i en ny og forbedret versjon når byggeperioden er over våren 2013.

Forhåpentligvis vil ikke våre regulære visninger bli direkte berørt av byggearbeidene. Vi er lovet at det ikke skal utføres arbeid som medfører støy etter kl. 19.00. Derfor har vi igjen skiftet visingstidspunkt på våre forestillinger, fra kl. 18.00 og kl. 20.00 som vi har hatt det siste året og tilbake til kl. 19.00 og 21.00 slik det var tidligere. Enkelte forestillinger må likevel begynne før kl. 19.00 grunnet filmlengde eller lignende, og vi håper på forståelse fra byggherren i de tilfellene slik at støyen ikke blir ødeleggende for filmopplevelsen.

Men ikke minst håper vi på forståelse fra dere brukere av Cinemateket USF; det kan bli litt mer kronglete å komme seg til kinoen grunnet anleggsområde og brakkerigg utenfor huset og det vil bli færre parkeringsplasser i nærområdet her. Cinemateket i Bergen vil imidlertid fortsatt tilby dere varierte programmer av høy kvalitet. Og husk at når dere først har kommet på plass i salen, mørket senker seg og de første bildene flimrer over lerretet, så er alt som det alltid har vært!

Om programmet
Dette programmet starter med en serie arabiske filmer vi presenterer i samarbeid med Stiftelsen 3,14. Det er deler av filmprogrammet "Mapping Subjectivity", kuratert av ArteEast i New York og tidligere presentert hos MoMA i New York og Tate Modern i London, vi har gleden av å presentere. Vi har valgt å vise hele ni filmer derfra, og deler det opp i to; først presenterer vi tre filmer av den israelsk-palestinske regissøren Elia Suleiman, deretter arrangerer vi en mini-festival over en veldig lang weekend med seks av de andre filmene i programmet.

Elia Suleiman er ofte sammenlignet med både Jaques Tati og Buster Keaton fordi han blander burlesk, sort humor med alvorlige tema. Han evner også å blande det realistiske med det fantastiske, og skaper således en magisk realisme som understreker det politiske budskapet i filmene hans.

De resterende filmene er en blanding av fiksjoner og dokumentarer som har til felles at de er resultat av demokratiseringen av filmmediet. Det er filmer laget av unge, entusiastiske filmskapere på rimelig, digitalt opptaksutstyr. Dette gir en autentisitet og nærvær til tematikken man ikke finner i strømlinjeformede storproduksjoner. Ikke minst gir det uavhengige og systemkritiske filmskapere mulighet til å lage filmene de ønsker uten innblanding fra de man ønsker å kritisere. Å få filmene markedsført og distribuert ut i den store verden er imidlertid en kostbar affære, så Cinemateket i Bergen og Stiftelsen 3,14 er glade for å kunne bidra til å få vist filmene.

2011 har vært Polaråret. Kanskje ikke så rart, ettersom det er 150 år siden Fridtjof Nansen ble født, og at det 14. desember er nøyaktig 100 år siden Roald Amundsen og hans fire følgevenner erobret Sydpolen, en knapp måned før en betuttet Robert Scott kom frem og måtte innse at kappløpet var tapt. Vi vil selvfølgelig vise Roald Amundsens bilder fra turen, ca 20 minutter med opptak som han selv reiste jorden rundt med og viste frem i forbindelse med foredragene han holdt de påfølgende årene. I tillegg har vi fra London hentet to andre stumfilmer fra Antarktis. The Great White Silence (1924) inneholder opptakene fra Scotts tragiske ekspedisjon. Han hadde med en egen fotograf på turen som kom hjem med flere hundre fotografier og mange timer med filmopptak, som han i 1924 satt sammen til en helaftens dokumentarfilm. British Film Institute har brukt flere år på å samle og restaurere materialet, og kunne i oktober presentere en fantastisk digitalt restaurert versjon under London filmfestival. Den siste filmen er South (1919) om Ernest Shackletons ekstreme tur med "The Endurance" i 1914–1916, som til tross for at alt gikk galt og mannskapet måtte slite seg gjennom umenneskelige strabaser for å overleve klarte nettopp det. Filmen er i tillegg noe av det vakreste fotograferte man har fra stumfilmtiden, og er således uhyre interessant både fra et polarhistorisk perspektiv og for en cineast.

Januar blir amerikansk. Det var kanskje ikke akkurat meningen sånn fra starten av, men realiteten har i hvert fall blitt at alle bortsett fra én film som vises i januar er produsert i Hollywood. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det – kanskje snarere tvert om – så lenge vi snakker om perler fra Hollywoods gullalder. Og det gjør vi.

Først ut er en serie med filmer basert på Tennessee Williams' forfatterskap. På 1950- og 1960-tallet virket det som enhver film som ble lansert som var basert på en av hans drama gjorde suksess. Selv om store skuespillernavn selvfølgelig hjalp på, er det ikke tvil om at de litterære foreleggene skal ha mesteparten av æren. Williams’ fortellinger har en autentisitet og realistisk atmosfære som er helt unik, og som også gjorde ham så suksessfull.

Den siste serien på programmet er viet den ur-hollywoodske genren musikaler – et vaskekte barn av lydfilmen. Ofte en litt uglesett genre hos kritikerne, men elsket hos publikum. Alle genre har sin begynnelse, sine formative år, sitt toppunkt og sin revisjonistiske periode. Selv om det har blitt laget noen suksessrike og imponerende Hollywood-musikaler etter 1960, nådde genren sin kunstneriske topp under Arthur Freeds kreative produksjonsledelse i MGM, tiden da fargene var litt klarere, formen litt spenstigere og karakterene litt større enn livet.

I tillegg har vi enda en utgave av Norsk på engelsk (denne gangen årets norske publikumsyndling Hodejegerne), Vagant har valgt seg Stig Larssons kultklassiker Kaninmannen fra 1990 (nei, ikke forfatteren Stieg, men Stig), Jørgen Larsson akkompagnerer stumfilmen South og Torsdagsfilmene fortsetter både før og etter jul – med et par unntak på nyåret der vi har fått plass til et par filmer "på oppfordring", da torsdagsfilmene ikke begynner før 19. januar. Da begynner de til gjengjeld med en skikkelig godbit, Martin Scorseses kultklassiker Taxi Driver (1976) i en fantastisk 4k-restaurering. Denne kopien er faktisk så fin at vi benytter anledningen til å kjøre en liten mini-lansering av filmen under vignetten "C-Kino presenterer:". Dermed får du hele sju muligheter til å få med deg mesterverket!

Alt i alt et program som skulle gjøre det vel verdt å forsere en byggeplass for å få med seg. Velkommen!

Vi eimes i kinomørket!

Ole Petter Bakken
Daglig leder