"C-KINO presenterer:" er et relativt nytt konsept fra Cinemateket i Bergen. Vanligvis viser vi en film bare to ganger (på grunn av regler for bruk av arkiv-kopier), og det kan ofte være vanskelig å få med seg enkelte filmer dersom du er bortreist eller har andre planer de to dagene den aktuelle filmen vises. Med "C-KINO presenterer:" gir vi deg litt større frihet. Her skal vi trekke frem nyere og eldre filmer av spesiell interesse, og vi skal vise dem mange ganger. Som en alternativ kino-oppsetning.

På utenlandske cinemateker kaller man det "extended run" (London) eller "limited release" (Toronto), og filmene som vises er alt fra restaurerte utgaver av klassikere til nye kvalitetsfilmer som ellers ikke blir vist på kino. Denne gangen har turen kommet til en film som bærer klassikerstempelet godt, Martin Scorseses Taxi Driver fra 1976.

Det er nok mange som har sett Scorseses intense reise i Travis Bickles psykotiske sinn, men få har opplevd den i en slik kvalitet vi kan presentere den i her. Av forskjellige årsaker har det de siste 25 årene vært vanskelig å få tak i en god versjon av filmen. De siste to årene har imidlertid filmen gjennomgått en grundig digital restaurering, og rapportene over hele fjøla er unisone: filmen har aldri sett bedre ut og er ekstremt tro mot originalen.

Man skulle kanskje ikke tro at en digital restaurering har så mye å si for hvordan man opplever en film, det er jo stort sett de samme bildene og den samme lyden, bare litt bedre. Grover Crisp, mannen som er ansvarlig for Taxi Driver-restaureringen, sa på et foredrag i Bologna i sommer at for ham var det som å se en helt ny versjon av filmen. Han viste oss mange ganske groteske eksempler på hvordan det nærmest aldri har eksistert en brukbar DVD-utgivelse av filmen. Robert De Niro ser for eksempel stort sett ut som en frisk ung mann i mange av DVD-versjonene, mens denne restaureringen viser med all tydelighet hans blodskutte øyne og bleke kropp. Mange bilder har blitt kuttet i eller kuttet helt bort i alle DVD-utgavene, der til og med den berømte speilscenen har blitt endret drastisk.

I tillegg er denne restaureringen en såkalt 4k-restaurering. Det vil si at bildene er skannet og etterarbeidet i oppløsningen 4096 x 2160 piksler. Dermed inneholder bildene fire ganger så mye informasjon som vanlige kinofilmer (2k), og de fremstår som langt skarpere og mer tro mot slik man i sin tid fanget bildene på film. Så tro oss, du har virkelig aldri sett Taxi Driver i en mer komplett eller bedre stand, og det vil du heller ikke få noe annet sted enn på Cinemateket USF.

Les filmomtale av Taxi Driver.

sw/red.